«Mitt liv som tegning» er et praktfullt portrett av kunstneren som ung bokorm og etter hvert middelaldrende far, en varm skildring av studiedager og gryende forelskelse og en interessant intellektuell selvbiografi. Kåre Bulie, Klassekampen

«Å gi kaffikoppen venger … Det er eit friskt tilskot til den norske teikneserien ...  fortel om ein av dei viktigaste skaparane i landet sin veg inn i mediet.  … mest fascinerer boka med sitt konstituerande, stilistiske og fortellermessige grep, nemleg det å innlemme innhaldet frå eigne skissebøker i framstillinga, for her er gevinsten stor for lesarar som likar å dvele ved enkeltoppslag og boksider, og dei estetisk-filosofiske djupene dei kan romme.  

"Selv om Mitt liv som tegning skildrer mange av de viktigste hendelsene i Fiskes liv over de litt over tjue årene han skisserer i skissebøkene, er det hans kunstneriske utvikling som står i sentrum. Vi følger ham og streken hans fra han som ungdom kopierer sine forbilder, til han i en slags eureka-aktig tilstand oppdager sitt eget uttrykk i trettiårene. 

Litt satt på spissen kan man kanskje til og med hevde at det selvbiografiske narrativet befinner seg i skyggen av Fiskes strek. Dette gjelder til og med skildringen av når Fiske møter sin store kjærlighet Anna Fiske, som er vel så mye kunstnerisk sparringspartner som kjæreste i boken.  

Det er en fryd for enhver estetiker å bevege seg fra side til side gjennom boka. Hver enkelt rute er spekket av små detaljer, samtidig som helheten oppleves som minimalistisk og strukturert. Det er alt annet enn kaotisk. Streken er rett og selvsikker. … Slektskapet til modernistiske stilretninger understreker også kunstneren selv i en sekvens hvor han beskriver sin andre kunstneriske oppvåkning: «Jeg fusjonerte dynamikken i den «løse stilen» med konstruktivismen i «den klare linjen». Denne setningen oppsummerer også på mange måter Fiskes uttrykk, som nettopp befinner seg i grenseland mellom modernistiske stilretninger fra forrige århundre og tegneseriemediet – fusjonen er komplett!… Boken handler ikke om mannen Lars Fiske, men om serieskaperen. Det er ikke en bok om en mann i midtlivskrise som ser tilbake på et levd liv. Det er en bok om en kunstner og hvordan han fant sitt uttrykk."        Una Gjerde, Empirix