Kastanjetreet på gårdsplassen, det høye svære stolte, bjørketreet med lange svingende armer, sørgepilen, og treet med en stamme sort som kull – dette er noen av trærne i Anna Fiskes liv. Og så alle furutrærne: i barndommens hage, ved havet der de er formet av salt kuling, på fjellet, i hagen i det nye landet – man må nemlig alltid ha et furutre i livet.

I denne bildebokens samspill mellom erindringer i tegninger og poetiske tekster, har Anna Fiske skapt sin egen sjanger.


120 sider i farger
Innbundet, trådsydd i rygg

ISBN 978-82-8255-075-8


Årets beste kunstbøker, Dagsavisen
Årets juleboktips, NORLA

"Anna Fiskes «Trær jeg har møtt» er en vakker, undrende og poetisk erindringsbok som utmerker seg i kunstboklandskapet."
Lars Elton, Dagsavisen

"En av gledene ved å lese Anna Fiske er å se en tegneserieskaper legge stein på stein til et kunstnerskap som synes dømt til å bli en del av den kulturelle grunnmuren for oppvoksende generasjoner, på samme måte som Anne-Cath. Vestly, Astrid Lindgren og Tove Janssons var det for min egen. Det er et kunstnerskap som er like beskjedent i sin fremtoning som det er voluminøst i sitt omfang, og som gjennomsyres av en empati og en respekt for den menneskelige erfaring som stikker så dypt at det å komme i kontakt med det, ofte oppleves som å våkne fra kynismens bedagelige søvn.

Fiskes tegninger og fortellinger er besnærende enkle, og uttrykket er i all hovedsak det samme enten hun henvender seg til barn (som i Palle Puddel-tegneseriene), voksne (som i Gruppa) eller begge deler (som i den fortreffelige Vaskedamen): Streken bukter seg uregjerlig, men presist rundt flate fargefelter – var det ikke for at Fiskes arbeid er uplettet av ironi og selvbevissthet, kunne man kalt den naivistisk – og figurene sier det de mener og føler uten omskrivninger eller metaforer.

Trær jeg har møtt er en selvbiografisk billedbok for voksne, hvor Fiske forteller historien – eller kanskje rettere sagt én historie – om sitt liv med utgangspunkt i sin sterke emosjonelle tilknytning til trær. … Leserens bevisste eller underbevisste jakt på betydning speiler bokens sentrale idé om å bruke trær som utgangspunkt for å organisere et liv fullt av skjellsettende erfaringer. Det vil si, dypest sett er det ikke en jakt på mening så mye som en søken etter et rammeverk for å sortere og systematisere inntrykk og opplevelser: Meningen er der hele veien, i sin rå, uforedlede form, og utfordringen består i å finne språk til å formidle og forstå den.

Bokens jeg-person er tegnet som en elg som vandrer gjennom denne skogen av minner med et nærmest salig smil om munnen og et blikk som vitner om en urokkelig tillit til at selv om universet gir og tar i rikt monn, er summen av erfaringene et privilegium. Dette blikket formidler kjernen i Anna Fiskes kunstnerskap – åpenheten, forståelsen, evnen til å artikulere nyanser der andre ser klisjeer."
Aksel Kielland, Morgenbladet

"Stemningene hun formidler i tekstene og illustrasjonenes samhandling viser helt uovertruffent hvor potent dette mediet er til å gjøre nettopp det. Anna Fiske er så rå at hun trenger ikke at noen tar av seg hatten for henne, men jeg gjør det likevel.
Fiske har laget en poetisk og vakker reiseskildring gjennom livet og har en unik evne til å røre ved en. Boken kjennes som et manifest om hvor alene man kan være i livet og hvordan de små tingene som holder ved deg kan bli så utrolig viktige. I Fiskes tilfelle, trærne."
Andreas Emil Lund, Serienett

"Variasjonen og livsskjebnene kan minne oss om våre egne kår og utfordringer. … særpreget bok med ettertenksomhet omkring livet ... kan tjene som jegfigur
for mange slags mennesker."
Marianne Nystrup, Vårt Land